Genetisk viktig ulv i Agder: Nå får Miljødirektoratet siste ord

Statsforvalteren i Agder opprettholder vedtaket fra 26. september om å trekke tilbake tillatelsen til skadefelling av én ulv. Agder Bondelag og Agder Sau og Geit klaget, men Statsforvalteren fant ikke grunnlag for å endre noe. Klagen er sendt til Miljødirektoratet, som avgjør saken endelig.⁠[1]

Tillatelsen ble gitt 23. september og gjaldt ni kommuner, fra Evje og Hornnes og Bygland til Lyngdal og Åseral. Tre dager senere viste DNA-analyser at skadevolderen var et genetisk viktig individ, og tillatelsen ble trukket.⁠[1]

– Vi har ikke endret holdning til skadefelling, men vurderingsgrunnlaget i akkurat denne saken er endret, sa assisterende statsforvalter Anette Aanesland da vedtaket ble omgjort. Statsforvalteren håpet at ulven skulle trekke ut av regionen og finne veien til ulvesonen.⁠[2]

Hvorfor en enkelt ulv får slikt vern, forklarer Miljødirektoratet med innavl. DNA-analyser viser at nesten alle ulvene i Skandinavia er i slekt på nivå med søsken, noe som gir sterilitet og færre valper. Uten jevnlig innvandring fra den finsk-russiske bestanden er ulvebestanden ikke levedyktig på lang sikt, og innvandrerne og avkommet deres har derfor sterkere vern mot felling.⁠[3]

Ulven har individkoden V1213 og er avkom etter Setten-hannen, en ulv som ble flyttet inn i ulvesonen både i 2019 og 2021 på grunn av sin genetiske status, skriver Rovdyr.org.⁠[4]

Etter at tillatelsen ble trukket, har det vært angrep på sau i Åseral og i Fyresdal i Telemark. Statsforvalteren i Vestfold og Telemark avslo en søknad om skadefelling fra Telemark Sau og Geit, fordi det trolig er den samme ulven. Telemark Bondelag har klaget på avslaget. Spyttprøver fra de skadde dyra er sendt til Rovdata, men tirsdag var det ikke kommet svar, opplyser Statens naturoppsyn til Rovdyr.org.⁠[4]

Beitenæringen mener vernet går for langt. – Reelt sett er de fredet, og det er svært krevende for beitenæringene, sier Kåre Blålid, leder i Agder Sau og Geit, til Rovdyr.org. I klagen fra Agder skriver organisasjonene at området er beiteprioritert, og at hensynet til beitebruk da skal veie særlig tungt.⁠[4]